Akutt-tur til Ankara

For ei uke sidan fekk vi oss både litt sjokk og en akutt tur til Ankara. Begge delene var litt utenom planene våres....
Det som skjedde var at svigermor plutselig mista synet. 

Dagen starta som vanlig med frokost og formiddagsaktiviteter, men i løpet av den stunda eg og Aslan tok en kvil hadde svigermor plutselig blitt blind...

Da vi sto opp fra kvilen vår var Hakan og svigermor på sjukehuset her i Aksaray. Der kunne dei ikkje gjere stort så etter en haug med telefonsamtaler mellom alle søskena bestemte vi oss for å reise til spesialist i Ankara kombinert med besøk hos Søstra til Hakan. 
Vi skulle egentlig ikkje sjå dei igjen før vi reiste så akkurat den delen av turen var hyggelig 😊

Forhistoria til blindheten er at svigermor sliter med komplikasjoner pga diabetes. En av komplikasjonene er at en kan miste synet, og siste året har legar i Ankara forsøkt forskjellig for å forhindre at synet skulle forsvinne heilt.
Ho hadde allerede mista synet på eine auget og såg dårlig på det andre, men vi håper at noko kan gjerast likevel...

I Ankara antok legen at ho har hatt en blødning og derfor mista synet så plutselig. Han vil avvente i 3 uker for å sjå om det kjem tilbake av seg sjølv, så skal ho tilbake til Ankara for kontroll og ny vurdering.

Så no er vi tilbake i Aksaray og svigermor trener på sin nye tilverelse som blind, medan vi har et svakt håp om at synet skal komme tilbake.
Det blir en stor omveltning for svigermor og svigerfar om ho forblir blind, det er jo ho som styrer alt her heime! No må plutselig svigerfar bidra mykje meir heime og han har ingen erfaring innen husholdning!

Dei neste ukene og månedene vil vise om dei kan fortsette å bu her i leiligheta eller ikkje. Forhåpentlig kan dei bu her med hjelp fra familie og venner, evnt ansette nokon som kan hjelpe. Alternativet er at dei må flytte inn hos nokon av barna og bu saman med dei, det er dei vanligste formene for eldreomsorg her i Tyrkia.

Vi var i Ankara fra torsdag til lørdag så Aslan fekk litt tid sammen med dei som bur der. Han er veldig glad i "hala" (tante), "amca" (onkel) og "Vavva" (Merve, kusina si) ❤️



Aslan, Merve og "hala" hadde fotoshoot mens eg var i dusjen 😍


Litt avslapning på gulvet 😄

Aslan har også en kamerat som heiter Efe der. Dei er vanligvis høgt og lavt sammen, men da eg tok bilde hadde dei en liten pause 😂


Vi var en heil ettermiddag på besøk hos onkelen til Hakan som låg på sjukehuset sist vi var her. No var han kommet heim og blei tatt vare på av familien, på skift. 
Det var kjekt å sjå han på føttene igjen, og han var smilande blid sjølv om han var veldig bleik og sliten og måtte legge seg på senga og kvile innimellom.
Han har gjennomgått en operasjon, så får han forhåpentligvis ei bra stund sammen med familien fremover, tross alvorlig diagnose ❤️

På vei tilbake fra Ankara stoppa vi ved Saltsjøen. Den er som navnet tilsier en stor innsjø laget av salt! På vinteren er det vann her, men no på sommeren er vannet fordampa og en kan spasere i saltet.
Fabrikker som ligger rundt sjøen henter salt fra sjøbunnen og produserer forbruks-salt av det.


Saltsjø og is-kiosk 😄

Ved inngangen til saltsjøen selger dei alle mulige produkter laget av saltet, både hudprodukter og pynt. I tillegg til dei vanlige souvenirene. Aslan kjøpte 2 små pynteting; ei skilpadde og ei te-kanne 😉👍



Is over heile ansiktet er obligatorisk 😁


Panoramabilde

Det var masse folk ved saltsjøen!
Fra avstand såg det ut som ei maurtue 😜

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Snart jul...

Fra Norge til Tyrkia

Lørdag 5. august